Om diktskrivinga

Til dere som lurer på om diktene mine bygger på egne hendelser. Det gjør de ikke, men alle diktene har likevel et snev av mine tanker og følelser rundt et bestemt tema. De fleste diktene blir til etter helt vanlige hverdagslige samtaler, gjerne med venninner. Samtaler som senere blir ”omskapt” av meg. Du kan kalle det en illusjon. Alle har et ”snev” av sannhet, men ikke mer enn det.

Jeg kan få spesielle inntrykk i forbindelse med en film jeg har sett, noe jeg har lest eller andre hverdagslige observasjoner. Mange av tekstene mine er blitt til på denne måten.

Jeg har alltid penn og papir liggende på nattbordet.

Dikt, tanker eller tekst. Selv den enkleste tekst kan oppleves og oppfattes forskjellig. Noen dikt får dessuten en helt annen betydning ved å gjøre en nesten usynlig forandring. Ofte bare ett enkelt ord eller et tegn. Eksempel: Så derfor er jeg den sterkeste! Så kanskje er jeg den sterkeste? ( Avslutning på et av mine dikt som kommer i neste hefte.) Den bekreftende setningen er hard. Den spørrende er myk. Jeg har valgt den myke, men kunne like gjerne ha brukt den harde. Da hadde diktet blitt et annet, til tross for at linjene over er identiske.